Her kommer fødselshistorien min, som alle har ventet på. Som mange kanskje har fått med seg fødte jeg på overtid. Nøyaktig 11 dager over.
7 dager på overtid var jeg inne på Ahus for kontroll, men de mente jeg ikke var klar til noe igangsetting. Den 9 dagen over, var det inn igjen. De mente jeg hadde modnes litt, og de kunne gi meg et ballongkateter. Det vil si en liten ballong som fylles med vann, som skal være med på å utvide livmorhalsen og åpniningen. Dette kateteret måtte jeg gå med i 24 timer.
10énde dag over var det tilbake til Ahus kl 10.00 på morningen for å fjerne kateteret. Det hadde visst fungert, for jeg hadde en større åpning, og de sa de kunne sette meg i gang. Hurra tenkte jeg, men samtidig kom redselen. Herregud, nå var det virkelig! Om noen timer skulle jeg føde!
Det startet med at de ga meg en pille. Dette skulle sette i gang rier. Etter fire timer, fikk jeg en ny. Og slik skulle de fortsette til riene ble så sterke og åpningen ble så stor til at de kunne flytte meg over på fødeavdelingen. To piller fikk jeg, før klokken ble 01.00 på natten og smertene ble så intense at de flyttet meg. Da hadde jeg vandret rundt i gangene hele dagen, og bare ventet. Glad for at Aleksander var der sammen med meg å kunne stå for litt underholdning.

Her ligger jeg med sparkmåleren. Jeg måtte trykke på en knapp hver gang babyen sparket. Samtidig fulgte de pulsen til babyen hele tiden.

Da jeg havnet på føden tok de vannet mitt. Det var en svært rar følelse. Som å sprekke en ballong, bare inni kroppen, og ut renner det varmt vann. ikke vondt, men en veldig spesiell følelse...
Etter dette satte de virkelige riene i gang. Au! Det var vondt å stå, vondt å gå, vondt å ligge. De kom hyppig og de var sterke. Det var bare å vri seg som en kålmark og fokusere på å puste. Følelsen vil jeg si er mensensmerter x 10! For smertelindrende prøvde jeg lystgass. Det fungerte heller dårlig. Jeg ble kjempekvalm og kastet opp. Da ble jeg sta og sa at jeg skulle kjempe meg gjennom til jeg er klar for epidural. For det skulle jeg ha! Jeg leker ikke mer helt enn jeg må!

Aleksander er så morsom at han tar bilde av meg midt i en rie.
Når jeg hadde 4 cm åpning, kunne jeg få epidural, og for en himmelsk følelse. Jeg ble litt nummen i underlivet, og fikk faktisk sove litt i mellom riene. Det trengte jeg virkelig, for nå hadde jeg nesten vært våken 20 timer. Og Aleks stakars hadde sittet i de vonde sykehusstolene i 20 timer. Min tålmodige helt <3
Når klokken nærmet seg 09.00 fikk jeg beskjed om at jeg kunne begynne presse. Jeg hadde 10 cm åpning, de kjente babyen og så hår. Etter en stund, fikk jeg høre at babyens puls var gått ned. Jordmor ønsket hjelp fra en lege, og han mente de skulle hjelpe babyen ut med tang. Han tok på seg slakterforkle, kom med saks og tang. Hjelp! Men lillegutt måtte ut. Han mistrivdes. På de siste tre pressene, fikk de dratt han ut. De pakket han inn i teppe, klippet navelstrengen og gratulerte meg masse med en perfekt sønn.

Og perfekt var han. Mors lille øyesten. Sliten, men stolt.

Klokken 09.53 på søndag 29. april kom lille Philip til verden. 53 cm lang og med en vekt på 3410 gram. Søndagsbarn betyr visst lykke!

Måtte legge ved dette bildet. Far skifter den aller første bleien. Se så ekstremt liten vår sønn ser ut. Nydelig!